Dagens personlige datamaskiner er veldig forskjellige fra de massive, klumpete enhetene som dukket opp under andre verdenskrig, og forskjellen er ikke bare i størrelsen. "Fedrene" og "bestefedrene" til moderne stasjonære og bærbare datamaskiner visste ikke hvor mye av det moderne maskiner lekent kan håndtere. men den aller første datamaskinen i verden var et gjennombrudd innen vitenskap og teknologi... Len deg tilbake foran skjermen din, så undersøker vi hvordan PC-tiden begynte.
Hvem skapte den aller første datamaskinen i verden
På 40-tallet i forrige århundre var det flere enheter samtidig som kan kreve tittelen på den første datamaskinen.
Z3
En tidlig datamaskin opprettet av den tyske ingeniøren Konrad Zuse, som jobbet i fullstendig isolasjon fra andre forskere. Den hadde en egen minneblokk og en egen konsoll for datainnføring. Og transportøren deres var et åtte-spor hullet kort laget av Zuse fra 35 mm film.
Maskinen hadde 2600 telefonreleer og var fritt programmerbar i binær flytende punktkode. Z3 ble brukt til aerodynamiske beregninger, men ble ødelagt under bombingen av Berlin i slutten av 1943. Zuse overvåket rekonstruksjonen av hans hjernebarn på 1960-tallet, og denne programmerbare maskinen vises nå på München-museet.
Mark 1
Mark 1, unnfanget av professor Howard Aiken og utgitt av IBM i 1941, var Amerikas første programmerbare datamaskin. Bilen kostet en halv million dollar og ble brukt til å utvikle utstyr for den amerikanske marinen, som torpedoer og deteksjonsutstyr under vann. Også "Mark 1" ble brukt i utviklingen av implosjonsanordninger for atombomben.
Mark 1 kan kalles den aller første datamaskinen i verden. Dens egenskaper, i motsetning til den tyske Z3, gjorde det mulig å utføre beregninger i automatisk modus uten å kreve menneskelig inngripen i arbeidsprosessen.
Atanasoff-Berry Computer (ABC)
I 1939 mottok professor John Vincent Atanasov midler til å bygge en maskin kalt Atanasoff-Berry Computer (ABC). Den ble designet og bygget av Atanasov og kandidatstudenten Clifford Berry i 1942. ABC-enheten var imidlertid ikke allment kjent før patentretten om oppfinnelsen av datamaskinen. Det ble ikke godkjent før i 1973, da det ble bevist at ENIAC-medforfatter John Mauchly så ABC-datamaskinen kort tid etter at den ble funksjonell.
Det juridiske resultatet av søksmålene var viktige: Atanasov ble erklært initiativtaker til flere grunnleggende datamaskinideer, men datamaskinen som konsept ble erklært ikke-patenterbar og derfor fritt åpen for alle utviklere. En fullstendig arbeidskopi av ABC ble ferdigstilt i 1997, og beviste at ABC-maskinen fungerte slik Atanasov hevdet.
ENIAC
ENIAC ble utviklet av to forskere ved University of Pennsylvania, John Eckert og John Mauchly. Han kunne løse "et bredt spekter av numeriske problemer" ved å omprogrammere.Selv om bilen ble vist for publikum etter krigen, i 1946, var den viktig for beregninger under påfølgende konflikter, som den kalde krigen og koreakrigen. Den ble brukt til beregning av hydrogenbomber, tekniske beregninger og avfyringstabeller. Hun lagde også værmeldinger i Sovjetunionen slik at amerikanerne visste hvor det radioaktive nedfallet kunne falle i tilfelle en atomkrig.
I motsetning til Mark 1 med sine elektromekaniske reléer, hadde ENIAC vakuumrør. Det antas at ENIAC har utført flere beregninger i løpet av sine ti års drift enn hele menneskeheten før den tiden.
EDSAC
Den første datamaskinen med programvare lagret i minnet ble kalt EDSAC. Den ble samlet i 1949 ved University of Cambridge. Prosjektet for opprettelsen ble ledet av professor i Cambridge og direktør for Cambridge Computational Research Laboratory, Maurice Wilkes.
En av de viktigste fremskrittene innen programmering var Wilkes bruk av et kort programbibliotek kalt subrutiner. Den ble lagret på stansede kort og brukt til å utføre generelle repetitive beregninger innen lagerprogrammet.
Hvordan den første datamaskinen i verden så ut
Amerikanske Mark 1 var enorm, mål over 17 meter i lengde og over 2,5 meter i høyde. Maskinen, innpakket i glass og rustfritt stål, veide 4,5 tonn, og den totale lengden på forbindelsesledningene var bare litt under 800 km. En femten meter aksel var ansvarlig for synkroniseringen av de viktigste beregningsmodulene, som kjørte en 4 kW elektrisk motor.
Enda tyngre enn Mark 1 var ENIAC. Den veide 27 tonn og krevde 174 kW strøm. Da den ble slått på, ble bylysene svakt. Bilen hadde verken tastatur eller skjerm, okkuperte et område på 135 kvadratmeter og var flettet med kilometer med ledninger. For å få et inntrykk av ENIACs utseende, forestill deg en lang rad med metallskap foret med lyspærer fra topp til bunn. Siden datamaskinen ennå ikke hadde kjøling av høy kvalitet, var det veldig varmt i rommet der den befant seg, og "ENIAC" fungerte ikke.
Den første sovjetiske datamaskinen
Sovjetunionen ønsket ikke å ligge etter Vesten og fortsatte sin egen utvikling for å lage datamaskiner. Resultatet av innsatsen fra sovjetiske forskere var "Liten elektronisk regnemaskin" (MESM). Den første lanseringen fant sted i 1950. 6 000 lamper ble brukt i MESM, den okkuperte et område på 60 kvm. m og nødvendig effekt opptil 25 kW for drift.
Enheten kan utføre opptil 3000 operasjoner per sekund. MESM ble brukt til komplekse vitenskapelige beregninger, deretter ble det brukt som et læremiddel, og i 1959 ble maskinen demontert.
I 1952 hadde MESM en eldre søster - "Stor elektronisk beregnemaskin" (BESM). Antall vakuumrør i den økte til 5 tusen, og antall operasjoner per sekund økte fra 8 til 10 tusen.
Verdens første kommersielle datamaskin
UNIVAC 1, introdusert i USA i 1951, kan kalles den første datamaskinen beregnet for kommersiell bruk.
Han ble berømmelse etter å ha brukt avstemningsdata fra 1% av den kvalifiserte befolkningen for å forutsi korrekt at general Dwight D. Eisenhower ville vinne 1952-valget. Da folk skjønte mulighetene for databehandling, begynte mange bedrifter å kjøpe denne maskinen for sine egne behov.
Den aller første personlige datamaskinen i verden
For første gang ble begrepet "personlig datamaskin" brukt på etableringen av den italienske ingeniøren Pierre Giorgio Perotto kalt Programma 101... Den ble utgitt av Olivetti.
Enheten kostet $ 3200 og solgte ca 44.000 eksemplarer. Ti av dem ble kjøpt av NASA for å brukes til beregninger av Apollo 11-landing på månen i 1969. ABC-nettverket (American Broadcasting Company) brukte Programma 101 til å forutsi presidentvalget i 1968. Det amerikanske militæret brukte det til å planlegge sine operasjoner under Vietnamkrigen. Det ble også kjøpt for skoler, sykehus og offentlige kontorer og markerte begynnelsen på en tid med rask PC-utvikling og salg.
Den første hjemmecomputeren som ble masseprodusert i utlandet
I 1975, i en av utgavene av magasinet Popular Electronics, dukket det opp en artikkel om et nytt datasett - Altair 8800. I løpet av få uker etter at enheten dukket opp, oversvømmet kundene produsenten MITS med bestillinger. Maskinen var utstyrt med 256-byte-minne (utvidbart opptil 64 KB) og en universell grensesnittbuss som utviklet seg til "S-100" -standarden som ble mye brukt i hjemmet og personlige datamaskiner fra den tiden.
Altair 8800 kan kjøpes for $ 397. Etter kjøpet måtte eierradioamatøren loddet og sjekke ytelsen til de sammensatte nodene uavhengig av hverandre. Vanskelighetene endte ikke der, jeg måtte fortsatt mestre skrivingen av programmer med nuller og en. Altair 8800 hadde ikke tastatur eller skjerm, harddisk og diskettstasjon. For å gå inn i ønsket program, klikket brukeren på bryterne foran på enheten. Og verifiseringen av resultatene ble utført ved å observere lysene som blinket på frontpanelet.
OG i 1976 ble den første Apple-datamaskinen fødtdesignet og håndlaget av Steve Wozniak og annonsert av vennen hans Steve Jobs som det første produktet fra Apple Computer Company. Apple 1 regnes som den første PCen som kommer ut av esken.
Faktisk hadde enheten verken en skjerm eller et tastatur (det var mulig å koble dem til). Men det var et fullt utstyrt kretskort, som inneholdt 30 mikrokretsløp. Altair 8800 og andre enheter som kom inn på markedet hadde ikke dette heller; de måtte settes sammen fra et sett. Opprinnelig hadde Apple 1 en nesten helvete pris på $ 666,66, men et år senere ble den redusert til $ 475. Senere ble det gitt ut et ekstra kort som gjorde det mulig å registrere data på en kassettopptaker. Det kostet $ 75.
Den første masseproduserte hjemmecomputeren i Sovjetunionen
Siden 80-tallet av det 20. århundre i Bulgaria begynte å produsere en datamaskin kalt "Pravets". Det var en klone av den andre versjonen av Apple. En annen klon fra Pravets-linjen var den "sovjetiske" IBM PC-en basert på Intel 8088- og 8086-prosessorer. En senere Oric Atmos-klon var "home" Pravets 8D-modellen i et lite tilfelle og med et innebygd tastatur. Den ble produsert fra 1985 til 1992. Pravets-datamaskiner ble installert på mange skoler i Sovjetunionen.
De som ønsker å sette sammen en hjemme-datamaskin, kan bruke instruksjonene i Radiomagasinet 1982-83. og reprodusere en modell kalt "Micro-80". Den var basert på KR580VM80 mikroprosessor, i likhet med Intel i8080.
I 1984 dukket Agat-datamaskinen opp i Sovjetunionen, ganske kraftig sammenlignet med vestlige modeller. RAM-en var 128 kB, dobbelt så mye RAM i Apple-modeller på begynnelsen av 80-tallet av det tjuende århundre. Datamaskinen ble produsert i flere modifikasjoner, hadde et eksternt tastatur med 74 taster og en svart-hvit eller fargeskjerm.
Produksjonen av "Agat" fortsatte til 1993.
Datamaskiner i vår tid
Moderne datateknologi endres veldig raskt i disse dager. De kraftigste datamaskinene moderne tid er milliarder av ganger bedre enn sine forfedre. Hvert selskap ønsker å wow allerede tråkkede brukere, og mange lykkes fortsatt med å gjøre det. Her er bare noen få av hovedtemaene de siste årene:
- Den bærbare datamaskinen som fikk stor innvirkning på bransjen: Apple Macbook (2006).
- Smarttelefonen som hadde en viktig innvirkning på utviklingen i bransjen: Apple iPhone (2007).
- Nettbrettet som hadde en viktig innvirkning på utviklingen i bransjen: Apple iPad (2010).
- Første smartklokke: Pulsar Time Computer (1972). De kan sees på armen til James Bond i actionfilmen Live and Let Die fra 1973.
Og selvfølgelig forskjellige spillkonsoller: Playstation, Xbox, Nintendo, etc.
Vi lever i en interessant tid (selv om det høres ut som en kinesisk forbannelse). Og hvem vet hva den nærmeste fremtiden bringer. Nevrale datamaskiner? Kvantumdatamaskiner? Vent og se.